Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Man kunne tenke seg at et mer uformelt arbeidsliv, der team-og prosjektorganisering preger arbeidet ville endre gamle mønstre. At det etter hvert bryter ned kjønnsspesialiseringen av fag og yrkesposisjoner som ofte har fulgt hierarkiske og strengt fagoppdelte organisasjoner. Dette er sosiolog og stipendiat Kari Nyheim Solbrækkes utgangspunkt. Hun gikk til reklamebransjen for å studere forholdene der.

Det er forskjell på jenter og gutter, også når 6-klassinger lærer om vikinger. Der guttene er opptatt av våpen og action, vektlegger jentene blant annet dyr og vennskap. Kjellaug Mæland har nylig tatt doktorgraden på hva dagens barn får ut av historiske spel, undervisning og prosjektarbeid om religions- og kulturskiftet i Norge for 1000 år siden.

Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Norske arbeidsorganisasjoner er sterkt kjønnshierarkiske, og vi har færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land. Hvorfor er det slik?