De fleste organisasjoner har grenser. Slik er det ikke med velferdsstaten. Kravene til hva velferdsstaten skal utrette er i praksis grenseløse. I stedet er det sjukepleieren, hjelpepleieren og hjemmehjelpen som bærer organisasjonens grenser i kroppen.

Han var mannen som i 1927 definerte den bestående abortpraksis som en "ny folkesykdom". Tidlig på 1930-tallet hevdet han homoseksuelles rett til fritt å leve ut sine naturlige behov, drev seksual- og prevensjonsopplysning, og han skrev bramfritt om onani. Han var en av de første som brukte begrepet velferdsstat - og ble som helsedirektør gjennom flere tiår selv en av arkitektene bak den. Siv Frøydis Berg har skrevet bok om Karl Evang "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet".

Kontantstøttepappaer er det ikke mange av. Det er nesten bare kvinner som benytter valgfriheten konstantstøtten skulle gi småbarnsforeldre. Rikstrygdeverkets tall viser at kun 3,6 prosent av de registrerte kontantstøttemottakerne er menn. Hvem er disse mennene? Er de veldig annerledes enn mannfolk flest?

- Det er viktig at vi som samfunn setter inn trygghetstiltak overfor kvinner og barn. Men volden stopper ikke nødvendigvis av den grunn. Den stopper ikke før utøveren tar ansvaret for volden og slutter å slå, det sa Marius Råkil, psykolog og nestleder i Alternativ til vold (ATV), da han presenterte boka "Menns vold mot kvinner".

De har levd ungdomstid og voksenliv i et statsfeministisk sosialdemokrati jentene og kvinnene bak Makt- og demokratiutredningens nyeste bok: "Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk". Og redaktør Cathrine Holst (28), til daglig stipendiat ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, retter i ett av sine bidrag til boka et kritisk søkelys mot nettopp - statsfeminismen.

Vi er vant til å tenke på velferdsstaten som en av de viktigste forutsetningene for likestillingslandet Norge. En hel rekke ulike ordninger skal sikre mulighet til å kombinere yrkesarbeid og omsorgsarbeid - og fremme likestilling. Likevel er omsorg for små barn ett av de mest kjønnsdelte feltene i Norge i dag, påviser Hilde Danielsen (31) kulturforsker og stipendiat ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.

- Majoriteten må svare for egen maktbruk i forhold til to spørsmål: Er det legitimt for et liberalt samfunn å tvinge liberale verdier på mindre liberale grupper? Det andre: Er det legitimt å la være? Slik setter Tordis Borchgrevink, mag.art i sosialantropologi, ord på dilemmaet som lett oppstår i debatter om kvinners rettigheter, religion og kultur. Slike debatter ender ofte med at deltakerne blir sittende på hver sin kommandohøyde og kaste argumenter på hverandre.

- Vi som feminister bør tenke over hvem det er som snakker om kvinners rettigheter, til hvem og i hvilken hensikt – i stedet for å si wow, de snakker om kvinners rettigheter, så fint!