Hopp til hovedinnhold

Arkiv

Likestilt EU-forskning?

EU er håpløse når det gjelder likestilling. Det er sant på noen områder, men slett ikke alle. De som søker EUs 6. rammeprogram om støtte til et større forskningsprosjekt- eller nettverk, må dokumentere at de har kjønnsperspektiv inkludert. Det gjelder enten prosjektet handler om bærekraftig utvikling, informasjonsteknologi, biomedisin eller kunnskapssamfunnet. I spissen for å fremme kjønnsperspektiv og likestilling i europeisk forskning står Nicole Dewandre, leder for ’Women and Science’ i EU-kommisjonen. Nylig besøkte hun Norge.

I Sverige er kjøp av sex forbudt – hvorfor?

KILDEN har i det siste hatt en del saker om forskning på prostitusjon. Dette er et område hvor det er forsket lite her til lands. Men prostitusjon og trafficking er stadig i avisoverskrifter og del av den offentlige debatt. Etter at Liv Finstad og Cecilie Høigård i 1986 ga ut boka Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet, og tok til orde for kriminalisering av sexkjøp, har det jevnlig vært diskusjoner om lovverket. 1.januar 1999 ble kjøp av sex forbudt i Sverige. Hva er begrunnelsen for og erfaringene med den svenske loven? KILDEN har spurt Margareta Winberg, svensk visestatsminister og likestillingsminister, og Gunilla Ekberg, som er jurist og svensk spesialrådgiver for prostitusjon og trafficking.

Bilde

Myten om den veldige ’sex-drive’

En av Tom Jones nyeste hits har tittelen ’Sexbomb’. I videoen danser mannen som fyller 63 i år, blant yppige ungjenter mens han synger henvendt til disse: ’Sexbomb sexbomb you're my sexbomb’. Kanskje er det ironisk ment.

Gísli Hrafn Atlason er antropolog fra Island. Han arbeider for tida med et forskningsprosjekt om danske menn som kjøper sex av prostituerte i Danmark: Hva søker de, hvordan ser de på seg selv, og hvordan ser de på andre menn? Atlason har fått høre mange historier om menns umettlige ’sex-drive’.

Bilde

Kampdager

5. mars 2003 åpnet KILDEN, i samarbeid med NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning), en nettutstilling om kvinnebevegelsen på 1970-tallet, kalt "Kampdager. 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder".

Grenser for trakassering

En svensk undersøkelse foretatt i grunn- og videregående skole viser at 69 prosent av jentene har opplevd å bli kalt ’hore’ eller ’ludder’. Seksuell trakassering finnes i den norske skolen også, selv om vi ikke har samme tallkunnskap som svenskene. Redaktør for RadioOrakel, Marte Michelet gjør noe med det. Hun har vært med på å starte kampanjen ’Sett grenser’. Med den har hun besøkt skoleklasser og ungdomsklubber – med ett formål, å lære både gutter og jenter å sette sine egne grenser.

Slave av egne drifter?

– Menn skal alltid ha lyst på sex. De kan si at de ikke har dagen, men ikke at de mangler lyst. Det er umandig. Menn skal drives av et overskudd på testosteron og ønske om å spre egne gener. Å være slave av driftene er viktig, og den seksuelle lysten blir aldri problematisert - sier sosialantropologen Ingrid Smette.

Hun er ansatt på Pro Senteret – kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, og har laget rapporten Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen.

Bilde

Mine beste menn er kvinner

Anna Rebecca Solevåg har vokst opp i Frelsesarmeen. Hun er soldat i armeen, har jobb som journalist i ’Krigsropet’, og hun er feminist. Hun er stolt av organisasjonen sin. Samtidig er hun kritisk. I sin hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap Likestilling i Frelsesarmeen forsøker hun å gi noen svar på hvorfor kvinner diskrimineres i en organisasjon som ønsker å gi inntrykk av at den praktiserer full likestilling. I en organisasjon der en av grunnleggerne, William Booth, skal ha sagt: ’mine beste menn er kvinner’.

Bilde

Indremisjonen – et blivende sted?

Tone Stangeland Kaufman er fersk teolog. I løpet av studiet laget hun en spesialavhandling om kvinner i Indremisjonen. Helt fram til høsten 2002 var organisasjonen motstander av kvinners prestetjeneste, og kvinner ble heller ikke ansatt i ledende stillinger med såkalt hyrde- og læreansvar. Hva kjennetegner kvinner som blir i en slik organisasjon – og hva kjennetegner de som går?

Bilde

Hva vet vi om prostitusjon - egentlig?

Dagbladet meldte nylig at KRIPOS i en «hemmelig» rapport fastslår at om lag 30 prosent av de prostituerte i Norge er utenlandske kvinner. Som eksempel brukte de «Claudia» fra Balkan, som er 21 år og jobber på gata i Oslo. Dette er bare ett av mange medieoppslag om prostitusjon. Men hva vet vi om prostitusjon, om trafficking, om prostituerte og om kundene deres? Hva finnes av forskning på dette området?