Utdanningsnivået blant norske kvinner er høyt. Likevel er det svært få kvinner i næringslivets ledersjikt. Har den egalitære utdanningsordningen i Norge noe av skylden? Har den bidratt til å opprettholde kjønnsforskjellene i næringslivet snarere enn å utligne dem?

Har minoritetskvinner makt? Ja, men i begrenset grad. De har nesten ingen plass i formelle beslutningsorganer, men de har mye kontakt med politikere og byråkrater ’over en kaffekopp’ eller i telefonen. Synspunkter og forslag når fram i noen saker – som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Lydhørheten er kanskje ikke like stor i saker som er mindre kontroversielle, som adgang til arbeidsmarkedet og rasisme. Dette framkommer i en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse, skrevet av Line Nyhagen Predelli ved NIBR.

- Vi har nylig institusjonalisert arbeidet med ’gender mainstraming’ ved vårt universitet.

Heretter skal alle fakulteter ha kjønnsperspektiv i sin virksomhet, all statistikk skal være kjønnet, enten den handler om lederskap, vold eller økonomi.

Det er Grace Bantebya-Kyomuhendo som forteller. Hun er doktor i sosialantropologi og leder avdelingen for kvinne- og kjønnsforskning ved Makerere Universitetet i Ugandas hovedstad, Kampala.

Lise Nordbrønd, daglig leder av KVINNFORSK (Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning) ved universitet i Tromsø og Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, har fulgt Women’s Worlds-konferansene gjennom mange år. Nå planlegger de for Seoul i 2005.

Hersketeknikkene skal ikke leses som en ferdig teori - poenget er å gi kunnskap som er god nok for handling, mener forsker Beatrice Halsaa.

Redselen for og vissheten om at vi risikerer å bli utsatt for vold, er noe kvinner bærer med seg også i ’likestillingslandet Norge’. Hva er mest effektivt hvis så skulle skje? Stikk av, er et utbredt råd. Ikke provoser, er et annet. Men hvorfor ikke lære kvinner å sette grenser og slå igjen? Professor Liz Kelly har med penger fra EU forsket på utbredelsen av selvforsvarskurs for jenter og kvinner i Europa.

Berit Ås ble hyllet for sin innsats som teoretiker, feminist, aksjonist og politiker da mer enn hundre norske og nordiske venner samlet seg for å feire hennes 75–årsdag med forskerseminar.

- Et viktig problem i dag, både i Pakistan og i Norge, er konflikten mellom retten til religionsfrihet og retten til likestilling, sier den pakistanske juristen Shaheen Sardar Ali. Hun har forsket på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam.