Mediebildet og møtet med muslimer i egen hverdag gjør at interessen for å vite mer om islam har vokst til å bli etterspørsel etter allmenn, men også faktisk kunnskap. Islam mellom tradisjon og praksis heter ett av undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø denne våren. Kvinneperspektivet står sentralt.

I 1959 ble Hannah Arendt invitert til Princeton University som første kvinne med rangen professor. Da hun i et intervju ble bedt om å kommentere dette, skal hun ha svart: ’I am not disturbed at all about being a woman professor, because I am pretty used to being a woman’.

Hannah Arendt (1906-75) var filosof og politisk tenker, men hun kalte seg aldri feminist. Likevel er nyeste nummer av Kvinneforskning i sin helhet viet Arendt og hennes tenkning.

Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM.

- Vi vil samle folk som hittil har sittet på hver sin tue og tenkt og lest rundt de samme tingene. Vi vil bidra til teoretisk skolering, men også debattere dagsaktuelle saker. På sikt har vi ambisjoner om å dra i gang et nordisk nettverk også, sier Anja Bredal, ved ISF (Institutt for samfunnsforskning).

Tromsø internasjonale filmfestival er nylig avsluttet. Her var spillefilm om svenske forskere som måler og kartlegger norske menns bevegelser på kjøkkenet, om havet og om julemorgener. Men her var også forskere som bruker film som verktøy i sitt arbeide. En av de var Toril Hanson med ’Å føde i et nordlig landskap’, om blivende mødre, jordmødre, lange avstander og kunnskap overført fra tidligere generasjoner. Hanson hører til på Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. Her bruker de både skrevne ord og levende bilder for å presentere sin forskning.

Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.

Ann Vølstad har fått prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002, for hovedoppgaven ’Stemor, jeg? – stemødres identitet og handlingsrom’.

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.

’Mann, kvinne, feminin, maskulin, hetero, lesbe, homse, kjønn. Si det mange nok ganger etter hverandre, så forsvinner meningen. Og så blir vi alle bare mennesker.’ Det skriver Astrid Urdal i sitt bidrag til boka ’Barfot’. Her forteller unge lesbiske og homofile sine historier med egne ord. Astrid er redaktør for boka sammen med Henning Gärtner Braseth. I høst har de turnert videregående skoler i Hordaland for å snakke med elevene om hverdagshomofilien.