Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff.
«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt.
Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.
I voldelige relasjoner prøver gjerne hjelpeapparatet å få til et brudd. Men er det barn i bildet, er det ikke sikkert volden slutter der, sier forsker Anja Bredal. Hun mener barnevernet må få bedre kompetanse på vold.
Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.
En ny rapport støtter antakelsen om at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser. – Men det mest slående funnet er mangelen på kunnskap, sier voldsforsker.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.
Norge er et av verdens mest likestilte land. Men så kom #metoo-bevegelsen, og tusenvis av norske kvinner fortalte om seksuell trakassering og overgrep – i likestillingslandet Norge.
Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.
