‒ Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om og bruker riktige ord og pronomen i møte med skeive pasienter, sier forsker Jacob Evje.

Det handler om relasjonell og psykologisk utnyttelse, sier forsker Maja Feng. Hun sammenlikner fenomenet med vold i nære relasjoner og partnervold.

Straffenivået har økt, og stadig flere former for vold er blitt kriminalisert. Men rettssystemet alene kan ikke løse alt, advarer professor i kriminologi May-Len Skilbrei.

Menns vold mot menn blir ikke tatt på alvor som et samfunnsproblem. Den fremstilles som noe som bare rammer enkeltindivider eller hører hjemme i visse miljøer, ifølge Nina Jon og Mai-Len Skilbrei. 

Som forsker har Kristin Skjørten nærmet seg vold i nære relasjoner både gjennom den utsatte, utøveren og barna. I dag møter hun Kongen.

I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.

Seksuell vold i ungdomstiden preger kvinners selvbilde inn i voksenlivet. Noen ser på seg selv som ødelagte, andre vil ikke bli sett på som ofre.

Voldsutøverne trenger mer hjelp enn de får, ifølge Hannah Helseth. Forskningen hennes viser at voldsutsatte kvinner tar et stort ansvar på vegne av samfunnet.

Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «feminicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.

Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan.