Hva skjer med de mødrene som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette å samarbeide med dem som har utøvd vold mot dem? Margunn Bjørnholt har vunnet pris for sin artikkel om temaet.

I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.

Forvarslene handler for det meste om tidligere voldshendelser, ifølge Solveig Vatne. Hun har ledet to nasjonale partnerdrapsstudier.

Fjorårets ti mest leste saker på Kilden kjønnsforskning.no handler blant annet om samiske kvinner, kvinnehelse, filosofi, vold mot minoriteter og tellekanter i akademia.

Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.

Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.

Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Men jenter er ofte valdelege på andre måtar enn gutar. Det kjem fram i Lars Roar Frøyland og Tilmann von Soest si nye kartlegging av ungdomsvald i Noreg.