Kjønnsforskningen som felt består av både brede og smale studier, emner og temaer. Selv om ikke alt er like relevant for alle, er det kritisk om denne kunnskapen skulle forsvinne, skriver forfatterne av denne kronikken. 

– Det vanskeligste er at forskningen min handler om mennesker. Barn som adopteres bort, foreldre som mister barna sine og nye foreldre som adopterer, sier Amalie Sehested Rom.

Vi må fortsatt kjempe for inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet, skriver Susanne Dietrichson.

– I Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv, sier Sunniva Árja Tobiasen. Stipendiaten ser på tjukkhet i sammenheng med kjønn og seksualitet.

– Dirigentutdannelsene må endre på den voldsomme objektiviseringen av kvinner. Det sier Hannah Howard Andresen, prisvinner for beste masteroppgave ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Rebecca Lund har kjent på utenforskap i akademia. Nå har hun inntatt sjefsstolen på STK. 

Doktorgradsstipendiat Isak Nathaniel Løberg Jacobsen tenker best når han går tur eller på telefon med en venn, og setter pris på en utfordring når han leser.

Maskulinitet og kjønnsteori på norsk er på ønskelista de til de påtroppende redaktørene Astri Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass.

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.