Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.

Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen. 

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen.

Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.

Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.

Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.

Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.

Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.