Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.
I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.
Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.
Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.
Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.
Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.
Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.
For å skape kjønnsbalanse i IKT-studier har det vært viktig med offensive og kostbare tiltak over tid. Det viser forskere ved NTNU i en nylig publisert artikkel.
Kvinner blir oftere faglig nedvurdert, savner rollemodeller, mangler nettverk og har større omsorgsbyrde enn mannlige akademikere. Én av tre som opplever slike problemer er menn, men dette er lite forsket på, ifølge Lotta Snickare.
