Hvorfor har Italia en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.

– Sørensen gir argumenter til dem som ønsker vikeplikt for likestilling i akademia, sier tidligere medlem av Kif-komiteen, Arnfinn J. Andersen. Han er en av flere som har reagert på uttalelser fra Knut H. Sørensen om manglende kunnskapsgrunnlag for å sette i gang nye nasjonale likestillingstiltak.

Kunnskapsminister Tora Aasland har varslet at hun ønsker nasjonale tiltak for å fremme likestilling i forskning. Men flere forskere advarer nå om at vi vet for lite om årsakene til ulikheter mellom kjønnene. – Likestillingspolitikken innenfor akademia baserer seg på synsing, mener professor Knut Holtan Sørensen. Han etterlyser mer forskning på betydningen av kjønn i akademia.

Storbritannia har i en årrekke forsøkt å øke andelen kvinner i mannsdominerte fag. Men fungerer tiltakene? Det har sosiolog Alison Phipps forsket på. Hun mener det må satses på mer feministiske tiltak.

Må en kvinne være sexy for å uttale seg om stamcelleforskning? Britiske forskere har studert hvordan vitenskapskvinner blir framstilt i media.

Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.