Kjønnsforskere ønsker å samarbeide med likestillingspraktikere for å sikre kvaliteten på kurs og treningsopplegg i Europa.

For å bli publisert i et engelskspråklig tidsskrift, må du skrive like godt som – eller bedre enn – dine engelskspråklige kollegaer og konkurrenter. Det skriver Natalie Reid i boka Getting Published in International Journals. I boka viser hun hvordan vitenskapelige engelske artikler skal skrives, og hvordan du bør gå fram for å få dem publisert.

Ved å skifte navn til Komité for kjønnsbalanse i forskning har Kif-komiteen fått strammet grepet om arbeidet sitt. – Slik signaliseres det at likestilling handler om mer enn like rettigheter, sier Mari Teigen.

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

Å jobbe i en tverrfaglig gruppe innebærer at man må anerkjenne andres kunnskap. Å si det er en ting, men å klare det i praksis er en annen, ifølge forskeren Eva Skærbæk ved Høgskolen i Østfold. Det er en av hennes lærdommer fra arbeidet i det EU-finansierte kjønnsforskningsnettverket Athena.

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Jo bedre kjønnsbalanse, jo bedre får man utnyttet forskertalentene. Det er forskningsinstituttenes eget argument i likestillingsarbeidet. Likevel viser en fersk studie at kvinner er mangelvare på høyeste forskernivå og i lederstillinger i sektoren.

Merete Lie har i flere år samarbeidet med forskere i Kina og selv gjort feltarbeid der. Hun mener det er viktig at kjønnsforskere har et globalt utgangspunkt.

– Norsk kjønnsforskning har kommet langt og denne kompetansen bør vi bruke inn i internasjonal forskning, mener Jørgen Lorentzen. Her forteller han om sine erfaringer fra internasjonale prosjektsamarbeid.