Vi vet mye om kjønn og akademia, både som arbeidsplass og innen kjønnsdelte utdanningsvalg. Men hva tenker studentene på kjønnsdelte fag om dette, spør Maren Teresie Garmann Launes. Hun har skrevet første innlegg i Kildens masterblogg.

Foreldre har bekymret seg for barn og unges, og særlig gutters tidsbruk på dataspill i 30 år. Samtidig er det en uro for at jenter faller fra i dataspill-verdenen.

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

Selv om flertallet av masterstudentene i Norge er kvinner, er to av tre professorer menn. – Men om kjønnsbalanse blir et mål i seg selv, risikerer man å videreføre en ensartet vitenskapskultur i akademia, argumenterer tre kjønnsforskere.

– Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til, sier Berit Mortensen, jordmor og forsker ved Oslomet.

– Vi tror sosial isolasjon er en viktig årsak til selvmord blant menn, sier psykolog og forsker Kim Stene-Larsen.

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

Når den nå ti år gamle TV-serien Hjernevask fortsatt fungerer som en viktig referanse, for eksempel når norske forskere skal uttale seg om ytringsklimaet i akademia, er det også fordi den tok opp temaer og tendenser som er blitt tydeligere i årene som fulgte.

Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.