Martin Luther var mer opptatt av kvinner i lignelsene enn moderne forskere, mener Ellen Aasland Reinertsen. I sin doktorgradsavhandling retter hun blikket mot Bibelens marginaliserte jomfruer og slavekvinner.

Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan. 

«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt. 

Majoritetskvinnene forlater de dårligst betalte jobbene i omsorgssektoren, mens andelen menn med innvandrerbakgrunn øker, viser en ny studie.

Barnehageansatte både ønsker og mener selv de behandler gutter og jenter likt. Men forskningen viser noe annet.

I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen. 

Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør. 

Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.

Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport. Ny kunnskap om kvinners helse har fortsatt ikke nådd utdanningen og behandlingsapparatet, mener forskere.