Konferansen Kjønn i media som avholdes 9. og 10.september 2004, byr både på engelske tungvektere innenfor kjønn og medieforskning: Cynthia Carter og David Gauntlett, og på ny norsk medieforskning. I forkant av konferansen presenteres boka Kjønn og journalistikk i mediene.

Som eneste riksavis fikk Dagsavisen kvinnelig sjefredaktør i 2001. Hilde Haugsgjerd uttalte at målet var å lage en avis som henvendte seg like bra til kvinner som til menn. Hvilke endringer har så skjedd i avisen med hensyn til kjønn? Turid Øvrebø har undersøkt. Mens kvinner deltok i 37 prosent av nyhetstekstene i 2000, var dette to år seinere redusert til 30 prosent.

Kvinnesaksforeningen ble oppfattet som avleggs av kvinnefrontere og nyfeminister på 1970-tallet. Tretti år seinere blir kvinnefronterne utdefinert som gammeldagse av Råtekst-feminister og andre eksemplarer av arten ung feminist. – Det kan virker som kvinnesaken ofte har behov for nye organisasjoner, sier professor Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

- Vi ønsker gjerne profesjonelle psykologer og sosionomer velkommen til krisesentrene, men da må de først ta feministiske briller på, mener Gudrun Jónsdóttir, talskvinne for islandske Stígamót. I helga inviterte Krisesentersekretariatet til konferansen ”Nordiske kvinner mot vold” i Kristiansand, her deltok også flere kjønns- og voldsforskere.

Kvinner er mødre eller offer for overgrep. Slik betraktes og behandles halvparten av befolkningen i fredsprosesser. Når våpnene har stilnet og fred skal forhandles fram, gis kvinner sjelden en plass rundt forhandlingsbordet. Kari Karamé ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har redigert rapporten Gender ande Peace-building in Africa, som nylig ble presentert ved et seminar på NUPI.

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.

Den japanske sosiologen Keiko Funabashi mener Norge er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder likestilling. Hun har nylig vært her for å se på resultatene av innføringen av fedrekvote i foreldrepermisjon.

Neste uke er skoleferien slutt, og mange småjenter vil møte klassen sin iført hijab. Et barneperspektiv på plagget har lenge vært fraværende i den norske debatten. Nå skriver Lucy Smith og Birte Simonsen om barn med skaut i den nye boka Hijab i Norge.

Feminisme er lite populært i Polen. Feminister blir oppfattet som sinte, ubehagelige kvinner og argumentene deres minner for mye om kommunisttiden. Mange polakker mener at kvinner skal være vakre og opphøyde, og at likestillingen har kommet langt nok. Karin Söderholm Lindelöf er i gang med et doktorgradsprosjekt i etnologi hvor hun studerer holdninger til femininitet og feminisme i Polen.