Det typiske norske kjærlighetsekteskapet er i historisk og geografisk sammenheng en særegen innretning. Allikevel er denne ekteskapsformen mønster for normalitet når norske myndigheter avgjør om et ekteskap er ’ekte’. Sosiolog Pål Hagesæther har intervjuet personer som har giftet seg for å sikre at et menneske med utenlandsk bakgrunn får permanent oppholdstillatelse i Norge. I dag er den norske parten i proformaekteskap som oftest en kvinne.

Når dagens kongelige omtales i media, fokuseres det oftest på klær og utseende hos kongehusets kvinnelige medlemmer. Det interessante hos mennene er gjerne talegaver eller mangel på sådanne, eller sportslige aktiviteter. Men hvordan framstilles konger og dronninger fra den gangen kongehusene hadde reell makt?

Er Anna Lindhs drapmann syk eller ikke syk? I følge professor Eva Lundgren er ikke dette spørsmålet. For da forsvinner den voldsutsatte kvinnens historie, og slik opprettholdes den store kulturelle fortellingen om voldsmannen som avviker.

Dagens unge, høyt utdannede mennesker ønsker å kombinere karriere og familieliv. Men bedriftsledere har liten forståelse for dette, og straffer indirekte disse nye aktørene, konkluderer arbeidslivsforsker Sigtona Halrynjo i den nyutgitte boka Arbejdssamfundet.

- Kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, og mange hevder at mediene feminiseres. Men overskrifter av typen "Big Brother-Lindas bryster sprakk" kan vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet, mener medieforsker Anja Hirdman.

Hvordan dytte kvinneandelen i avis, TV- og radionyheter over 20 – 30 prosent. Det var ett av spørsmålene til redaktørene under konferansen Kjønn i media fredag. Redaktørene fra Dagbladet, Dagsavisen og NRK gikk langt i å love mer konkrete mål for bedre kjønnsbalanse.

Hvordan ble Mette-Marit kongelig? spør Thomas Nordvik Strandberg i ny bok om kjønn og media. I Mette-Marits tilfelle handler det om en forvandling i mediebildet. Slik det også gjør når Tine Ustad Figenschou beskriver hvordan mediene ikke lenger kun beskriver innvandrerkvinner som offer, men også som heltinner.

- I Sverige er det tabu å si dette, men noen ganger er far en så dårlig forelder at barna ikke bør treffe han, mener sosiolog og voldsforsker Maria Eriksson fra Göteborgs Universitet. Nylig foreleste hun for over hundre krisesenteransatte på konferanse i Kristiansand.