«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.
Norsk-pakistanske mødre som ikke har fått levd ut egne ambisjoner i arbeidslivet, vil noe annet for døtrene sine. Det preger særlig måten de oppdrar sønnene sine på.
Kvinnelege arbeidsmigrantar blir skulda for å svikte sine eigne barn i heimlandet. Det er eit stigma som ikkje rammar mannlege migrantar, ifølgje forskar.
Mødrer står bak ein ikkje ubetydeleg del av valden mot barn i Noreg. Forskarane Anja Emilie Kruse og Solveig Bergman har gått bakanfor tala og spurt mødrene sjølv om kvifor dei gikk over streken.
De jobbet i finansbransjen i London, men hoppet av karrieren og ble mamma på heltid i Norge. Vel å merke for å være sammen med barna, ikke for å stelle hus og mann.
Ulike typer kvinner utfører de ulike typene morsroller som surrogatipraksisen skaper. De privilegerte blir de sosiale mødrene, de underpriviligerte står for egg og graviditet, ifølge svensk forsker.
Når norske, prisbelønte forfattere skriver om alenemødre, ignoreres denne tematikken i anmeldelsene. Å anerkjenne at bøkene handler om kvinneerfaringer, ville være å anerkjenne at de skriver om lavstatustemaer, mener litteraturviter Christine Hamm.
Snart kommer en ny stortingsmelding om eggdonasjon, og regjeringspartiene er splittet i spørsmålet. Vårt syn på likestilling og kjønnsroller preger debatten, ifølge Merete Lie.
