Politikere tar lite hensyn til at Norge er et flerkulturelt land når de diskuterer kontantstøtte, viser en ny masteroppgave.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Ordet «overgriper» får de aller fleste av oss til å se for oss en mann. Men også kvinner forgriper seg seksuelt.  

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Rosa prinsessekjoler og svarte dødningskallegensere. Er kjønnsforskjellene sterkere enn noensinne? Nei, barns klær påvirker ikke nødvendigvis hva de gjør, ifølge ny masteroppgave.

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?

Simone de Beauvoirs nakne rumpe på forsida av avisa Klassekampen fikk mange feminister til å sette kaffen i halsen en januardag for to år siden.
– Reaksjonene viser hvordan feministisk tenkning kan gro fast, hevder Trine Krigsvoll Haagensen i sin nye masteroppgave.

Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden.
– For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Et problem som har vært utryddet i den vestlige verden i mange år, skaper fortsatt store fysiske og sosiale lidelser for kvinner i fattige deler av verden. STKs pris for fremragende bidrag til kjønnsforskingen gikk i år til Solbjørg Sjøveian for hennes oppgave om underliv som blir ødelagt under fødsel.