I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

– Vi håper boka vår kan være et verktøy for å forstå det som skjer i samfunnet, sier forsker og forfatter Ingvil Hellstrand.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.

Visene endres i takt med mannsrollen. Fra menn som blir sviktet av kjæresten i «Håvard Hedde» til sårbare menn i «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller Liv Kreken.

Selv om Concha Espina så morsrollen som viktigst, var hun kritisk til kvinners manglende muligheter til å ta egne beslutninger. Gabriele Leguina-Morel har skrevet om forfatterskapet, Maragata-sfinxen, og livet på den spanske landsbygda i tiden rundt romanen.

Blomstrende adjektiver og lange setninger. Slik tror vi kvinnelige forfattere skriver. Språkforsker Helene Uri har sett på om det stemmer. 

Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene. 

Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Litteraturen som ble skrevet om aids kan hjelpe dagens unge til å forstå omfanget av krisen, mener forsker og aktivist Monica Pearl.