Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

Dykkere i Nordsjøen satt liv og helse på spill liv for eventyr, penger og kameratskap. – Når du ser historisk på det, så lyste jo alle varsellampene, sier historiker.

Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.

Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

De var anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er det få som kjenner til kvinnelige tekstilkunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet.

– Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til, sier Berit Mortensen, jordmor og forsker ved Oslomet.

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.