Kjønnsperspektivet må inn, og humaniora og samfunnsvitenskap må få være noe mer enn bare et vedheng til teknisk og naturvitenskapelig forskning. Det melder det svenske Nationella sekretariatet för genusforskning i høringsrunden for EUs nye forskningspolitikk. 

Cathrine Holst mener at mange kjønnssosiologer ble skremt vekk fra kjønnsforskningsmiljøet av den postmoderne vendingen. Hun oppfordrer dem nå til å se utover sin egen disiplin og begynne å kalle seg kjønnsforskere igjen.

Nye EU-utlysninger står og blinker i horisonten, og her er flere muligheter for kjønnsforskere med samfunnsfaglig eller humanistisk bakgrunn. Forskningsrådet står klar med gode råd og informasjon.

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.

Ikke bare med kritikk, men også med engasjement. Slik bør feminister møte forskning på kjønnsforskjeller i hjernen, ifølge den amerikanske hjerneforskeren Deboleena Roy.

– Det er mest effektivt og skånsomt med kjønnsdelt rusbehandling for kvinner. Likevel benyttes det ikke, forteller psykolog Kari Lossius.

Forskningsrådets programplan for kjønnsforskning for de neste fem årene er nå klar. – Vi ønsker oss mer teoretisk refleksjon, både om kjønn og om likestilling. Tverrfaglige prosjekter ønskes spesielt velkommen, sier leder for programstyret, professor Unni Langås.