Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.
– Dersom norske forskere blir flinkere til å oppfylle EU-kravene om kjønnsperspektiver i forskning, får de et konkurransefortrinn i Horisont 2020, sier Curt Rice.
Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.
‒ Vi forsker oss i hjel, mener Mathilde Fasting fra Civita.
‒ Vi har forsket for lite, svarer Mari Teigen, leder for CORE, det nye kjernemiljøet for likestillingsforskning.
Søknadsskjemaene til prosjekter i EUs 7. rammeprogram har hatt et eget felt om likestilling og kjønn. Men dette punktet i søknaden overses både av søkerne selv og av Det europeiske forskningsrådet, viser ny rapport.
Kjønnsforskningen skal integreres i alle forskningsprogrammer i Forskningsrådet. Men er det en god idé, og vil det fungere? Dette er spørsmål flere kjønnsforskere nå stiller.
Kjønnsspørsmålet har fått et reelt gjennombrudd i forhandlingene om EUs fremtidige forskningspolitikk, Horisont 2020. Europaparlamentet går lengst i sine krav om likestilling og kjønnsperspektiv i forskningen. I vårens forhandlinger blir det avgjort om parlamentet får med seg regjeringene.
Ti medisiner ble trukket fra det amerikanske markedet mellom 1997 og 2000 fordi de hadde livstruende bivirkninger. Hadde forskerne integrert kjønnsperspektivet hadde de spart mye penger, ifølge amerikansk professor.
