Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

«Kvinner er fredelige». «Kvinner er problemløsere». «Kvinner har mer medfølelse enn menn». Argumenter som ofte blir brukt for kvinners deltakelse i militære operasjoner. Fafo-forsker Kathleen Jennings mener det er en risikabel vei å gå.

En kvinnelig FN-soldat antas å få bedre kontakt med lokalbefolkningen kun i kraft av å være kvinne. Samtidig er hun nødt til å være «en av gutta».

For at fredsbevarende styrker skal oppnå de politiske målene som er satt, må kjønnsperspektivet sitte i ryggmargen på den enkelte soldat, mener Gunhild Hoogensen Gjørv.

I postkonflikt-landene Burundi og Nepal har kvinners politiske representasjon gått fra nær null til over 30 prosent takket være kvotering. Likevel har kvinnene fortsatt liten politisk innflytelse, ifølge en ny rapport fra PRIO.