Kan passivitet, underkastelse og lidelse være uttrykk for feministisk motstand? Ja, det kan til og med fungere bedre enn tradisjonell frihetskamp, mener queerteoretikeren Judith Halberstam.
Den nye innføringsboken Kjønnsteori er resultatet av et unikt dugnadsprosjekt ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen. Boken er pedagogisk uten å være overforenklende, ifølge redaktørene.
De bor alle i feminismens hus, men insisterer på hvert sitt rom. Og de setter ikke alltid pris på å treffe hverandre i korridoren heller. Slik beskriver Brigitte Huitfeldt Midttun forholdet mellom de ti feministiske superstjernene hun portretterer i boka Kvinnereisen. Møter med feminismens tenkere.
Å kreve like rettigheter er ikke nok for å velte kjønnshierarkiet. Både feminister og kjønnsforskere har bruk for en teori om forskjell, sier filosof Ingeborg Owesen, som har skrevet doktorgrad om Luce Irigaray. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning presenterer hun det hun kaller Irigarays kjønnsforskjellsfeminisme.
Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.
Kan feministisk kunnskap forandre verden? Hva er viktige tendenser i feministisk teori og filosofi i dag, og hvilke veivalg står feministiske teoretikere overfor? Slike grunnleggende spørsmål ble stilt under den norsk-amerikanske samarbeidskonferansen «The Future of Feminist Theory».
Den dominerende feminismen har problemer med å forholde seg til etnisitet, seksualitet, rase og globale forskjeller. Det hevder Paulina de los Reyes, dosent i økonomisk historie og en av forfatterne bak boka Intersektionalitet.
