I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?
- I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. De konstaterer at kvinnen gjøres avhengig av ektemannen, særlig i de første årene. Hva skjer da med hennes medborgerskap?
De beskriver konene sine som sjølstendige, med bein i nesa. De liker at hun er i lønnsarbeid og synes opptatt av likestilling. Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner om deres syn på menn, kvinner og parforholdet.
Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud tror ikke at religiøse trossamfunn kan gjøres mer likestilte ved tvang. Nå arbeider hun med en bok om religiøse trossamfunns holdninger til ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap.
Et norsk krav om at alle ektepar skal anerkjenne hverandres rett til skilsmissen, kan bidra til å nekte store grupper kvinner adgang til landet. Det frykter Marius Emberland, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Stortingsforslaget er nå ute på ny høring.
Hvordan skaper fedre foreldreskap? Arnfinn J. Andersen har utforsket dette gjennom intervjuer med både heterofedre og homsefedre. I ei tid hvor parforholdet synes å være på vei ut som livslang relasjon, ser det ut til at foreldreskapet overtar som grunnlag for familien. Samtidig påviser Andersen at det dominerende idealet for norske familier og foreldreskap, fortsatt er det heteroseksuelle parforholdet.
Åsne Sejerstad er suksessrik forfatter og journalist. Og hun er singel. En lørdag før jul i fjor preget hun forsida i Dagbladet under overskriften 'Sex og singelliv-generasjonen i krise. - Redd for å bli ensom'. Hvorfor kan ikke Åsne og andre single unge kvinner få være lykkelige uten et parforhold? - Fordi vi egentlig liker at de er ulykkelige, mener forsker Tone Hellesund. Hun ga nylig ut boken Kapitler fra singellivets historie.
Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.
Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo.
