Politikerne framstiller fedrekvoten som et universalmiddel for likestilling, som skal endre forholdene mellom far og barn, mellom far og mor og mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men kan noen få ukers pappaperm virkelig løse alt dette?
Til tross for velferdsstaten opplever yrkesaktive mødre i Skandinavia like høy grad av konflikt mellom arbeid og familieliv som mødrene i Sør-Europa. Men de skandinaviske mødrene er lykkeligere.
Medisinske bevis i voldtektssaker kan øke sjansen for domfellelse. Allikevel unnlater politiet ofte å benytte det materialet som er sikret på overgrepsmottak. Hva bestemmer om politiet benytter seg av dette eller ikke?
Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.
I årevis har mediene fortalt oss at den norske landsbygda er i ferd med å dø, fordi jentene reiser til byen for å ta utdanning – og blir boende der. Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av disse guttene.
De aller fleste gravide som får påvist genetiske avvik hos fosteret velger abort. Men veien fram til beslutningen er vond og krevende for de fleste.
– Kvinnenes tvil, smerte og sorg gjør aborten mer moralsk – både i samfunnets og hennes egne øyne, sier forsker Sølvi Marie Risøy.
Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.
Sør-Afrika, postapartheid: En professor anklages for seksuell trakassering mot en farget student og mister jobben. Datteren hans gruppevoldtas av svarte menn. Skal Vanære leses som J. M. Coetzees oppgjør med det nye Sør-Afrika, eller har nobelprisvinneren noe annet å si oss om voldtekt, begjær og empati?
Kan man beskrive sykdommer og funksjonshemminger som noe annet enn mangler? Nora Simonhjell har skrevet doktorgrad om bøker som setter ord på marginaliserte kroppserfaringer.
