Norske kvinner har høgare sjukefråvær enn menn. Men det er ikkje haldningane det er noko i vegen med, skriv forskarane Gøril Kvamme Løset og Tale Hellevik.
Den gang het det tjenestejenter, i dag er vi mer vant til å høre om au pairer. Men historien om tjenestejenter for 200 år siden er like aktuell i dagens transnasjonale arbeidsmarked.
Korleis argumenterer kvinnedominerte sektorar for rekruttering av menn? Forskarane Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen har vurdert argumentasjonen i stortingsmeldingar for å finne ut akkurat det.
Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.
Lisa M. B. Sølvberg intervjua ti norske overklassemenn om kropp, ernæring og fysisk aktivitet. Ho meiner leiarar sitt syn på trening kan påverke kven dei tilset.
Kjønnsforskningen har gitt oss ny kunnskap om sammenhenger i arbeidsmarkedet. Denne innsikten har endret norsk politikk og norske arbeidsplasser til det bedre.
Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.
#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.
Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det? spør Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad.
