Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.

Vi spør Reinert Skumsnes, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.