Selv om flertallet av masterstudentene i Norge er kvinner, er to av tre professorer menn. – Men om kjønnsbalanse blir et mål i seg selv, risikerer man å videreføre en ensartet vitenskapskultur i akademia, argumenterer tre kjønnsforskere.

– Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til, sier Berit Mortensen, jordmor og forsker ved Oslomet.

– Vi tror sosial isolasjon er en viktig årsak til selvmord blant menn, sier psykolog og forsker Kim Stene-Larsen.

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

Når den nå ti år gamle TV-serien Hjernevask fortsatt fungerer som en viktig referanse, for eksempel når norske forskere skal uttale seg om ytringsklimaet i akademia, er det også fordi den tok opp temaer og tendenser som er blitt tydeligere i årene som fulgte.

Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.

– Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017. Men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier en av forskerne bak Folkehelseinstituttets rapport om seksuell trakassering. 

Ansatte på sykehjem med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, trakassering og rasisme. – Det mest overraskende er at alle lederne jeg intervjuet mente dagens system var tilstrekkelig for å fange dette opp, sier forsker Tone Lindheim.

Dette er et eksempel på hvordan likestillingen må vike i konkurranse med andre hensyn, mener samfunnsforsker Mari Teigen.