Nyheter

Her står det en tekst om hvilke arkivside dette er, spørs om det er på vårt nyhetsmagasin eller vårt kunnskapssenter. Ikke skriv så veldig langt, da. Det holder med med noen linjer som kanskje er så langt som dette her, eller si at du har lyst å skrive litt mer så holder i alle fall dette for en stund.

Arkiv

Kvinner i skjerm og stryk

I disse dager går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. Der finnes også kvinnelige utøvere, som driver med base- eller fallskjermhopping, klatrer, seiler og padler elvestryk. De befinner seg på områder hvor menn setter standarden.

Hatets kilder

Er homofobi en lidelse knyttet til individers psyke? Eller må dette i større grad forstås og utforskes samfunnsmessig? Don Kulick, som er professor ved New York University, argumenterer for en samfunnsmessig forståelse og mener det må utvikles en antropologi om homofobi, en hatets antropologi.

Kultur og kropp

Åse Strandbu utforsker sosiologien om kroppen i sin doktorgrad om minoritetsjenters forhold til kroppskulturer.

Takke meg til litt norsk tidsklemme!

Agnes Andenæs har tilbrakt et semester på universitetet i Berkeley. Hun hadde med mann og 12 år gammel sønn til California. I sin utenriksrapport skriver hun om forskjeller på å være mor til en 12-åring i USA og Norge.  

Et stipend i HABIs ånd

HABI fikk omsider mulighet til å ta doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Men hun rakk aldri fram. 30. mai døde hun i Buea i Kamerun, 32 år gammel. Styret i Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø ber nå universitetsledelsen om å etablere HABIs minnestipend.

Kamp for nasjon og stemmerett

Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.

Herskap og tjenestefolk

Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.

Religiøse ekteskap for evigheten?

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?