Før velferdsstaten vokste frem, sørget borgerlige kvinner for livsnødvendige velferdstjenester i mange lokalsamfunn. Hilde Gunn Slottemo har skrevet om hvordan veldedige organisasjoner drevet av kvinner sørget for sykestell og folkehelse på begynnelsen av 1900-tallet.

De kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.

Et nytt prosjekt i Kvinnemuseets samling har gjort kvinners historier mer tilgjengelige og gjenstandene mer aktuelle.

– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

At kvinner gikk ut i arbeidslivet endret samfunnet vårt for alltid, mener Anne Lise Ellingsæter. I en ny bok ser hun på nordisk familiepolitikk i et historisk perspektiv.

Mannsutvalget setter søkelyset på menn som sliter og anbefaler mer forskning på menn og maskuliniteter.

‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Ny podkastepisode: Katti Anker Møller ble en av de fremste målbærerne for seksualreform, fri abort og de såkalt uekte barna i Norge. I 2024 er det hundre år siden det første mødrehygienekontoret åpnet dørene. Men selv om hun var kontroversiell i sin tid var hun ikke alene.

De siste tiårene har en rekke land i Midøsten innført reformer som gjør det enklere for kvinner å skille seg. Men ikke de landene man skulle tro, forteller Midtøsten-forsker Rania Maktabi.