Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.
Blåmeishunnen parer seg med flere hanner. Dermed kan flere potensielle blåmeisfedre samarbeide for å stoppe rovdyrangrep mot ungene hennes, viser ny forskning ved UiB. Forskningen utfordrer etablerte ideer om den passive hunnen, mener filosof Claus Halberg.
Studenter fra familier der mor og far kun har gått ut grunnskolen, velger utdanninger der de kan bli noe, helst litt raskt. Da spiller det mindre rolle om utdanningen domineres av det motsatte kjønn.
Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.
Andelen kvinnelige entreprenører er både lav og synkende i Norge. Kan fremstillingen av entreprenører i avisene ha noe med saken å gjøre? spør Hanne Lystad.
Høyrepopulistiske partier forsvarer velferdsstaten ved å insinuere at den bare kan omfatte hvite etnisk nordiske innbyggere. Stine Helena Bang Svendsen skriver om hva som skjer når velferd blir ansett som eiendom og arvegods, forbeholdt dem som fortjener det.
Norge er nestbest i verden på likestilling. Sammenlignet med andre, gjør vi det sterkt. Sammenlignet med oss selv, står vi nesten på stedet hvil. Likestillingsforsker Mari Teigen etterlyser økt kunnskap om tiltak, og økt respekt for forskning.
Norsk-pakistanske mødre som ikke har fått levd ut egne ambisjoner i arbeidslivet, vil noe annet for døtrene sine. Det preger særlig måten de oppdrar sønnene sine på.
