Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

Men hva vet vi om den klassedelte kvinnejobbens historie? Kristine Ness har forsket på ammer fra Sunnfjord som kom til Bergen på 1700-tallet.

Kroniske underlivssmerter er et folkehelseproblem, men kvinnene som rammes får ikke hjelpen de trenger. Åshild Svensson har studert blogginnlegg om hvordan de håndterer sykdommene.

Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

– I Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv, sier Sunniva Árja Tobiasen. Stipendiaten ser på tjukkhet i sammenheng med kjønn og seksualitet.

Bør vennskap behandles på linje med den tradisjonelle kjernefamilien? Vebjørn Kløgetvedt har utforsket vennskap og familie med skeiv teori i sin masteroppgave.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

Når FN nå trekker seg ut av Den demokratiske republikken Kongo, har det å inkludere og hjelpe landets kvinner vært prioritert helt siden 2010. Ressursbruken står imidlertid ikke i stil med ambisjonsnivået, mener fredsforsker Jenny Lorentzen.

I Norge liker vi å tenke at alle har like rettigheter. Men når det kommer til seksualitet er bildet mer komplekst, ifølge filosof Jonas Jakobsen.