— I distriktskommunene får man et kvinneunderskudd allerede fra omtrent 20-årsalderen, sier forsker Patrick Lie Andersen ved Oslo MET.

Han og kollega Ingunn Marie Eriksen har skrevet rapporten Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge som kom ut i 2021.

I rapporten beskriver forskerne det de kaller en kjønnet distriktseffekt.

— Det mest overraskende funnet i rapporten var at gutter generelt har det ganske bra uansett hvor de bor. Men jo lenger man kommer ut på bygda, går det gradvis dårligere for jentene, sier Eriksen.

Ifølge forskerne tyder dette på at jenter er mer sårbare for sted.

— Så det har vært et utrolig puslespill, en slags gåte vi har forsøkt å finne ut av: Hva henger dette sammen med?

Den 25. episoden av kjønnsavdelingen handler om jenter på bygda.

Bygda har dårlig rykte

Den demografiske situasjonen i distriktene skaper dystre overskrifter i mediene:

«Voksende byer og aldrende bygder» (ssb.no)

«Norge vokser — distriktene blør» (nrk.no)

«Småkommuner forgubbes» (nrk.no)

I distriktspolitikken har problembeskrivelsen om kvinner i distriktene vært omtrent som følger: Unge jenter flytter i større grad fra bygda, særlig for å ta utdanning. Dermed oppstår et overskudd av menn, som ender opp som ugifte ungkarer. Færre barnefødsler og fraflytting resulterer i befolkningsnedgang, noe som gjør det vanskeligere å ivareta en stadig aldrende befolkning.

Frisk vinkling

Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen har undersøkt trivselen blant jentene og guttene som fremdeles bor i distriktskommunene. Ved å plassere kommunene på en 6-trinns skala fra mest til minst sentral, gir rapporten til en ny spinn på «forgubbing»-fenomenet. Funnene er paradoksale:

«Blant jentene med planer om høyere utdanning er det faktisk flere som tror de vil bli boende i kommunen», skriver de i rapporten.

Ønsket om høyere utdanning i byen kan med andre ord være mindre sentralt enn tidligere antatt for å forklare hvorfor så mange bygdejenter vil flytte.

– Analysene våre viser at mistrivsel også kan være av stor betydning her, mener forskerne. 

– Unge i distriktene opplever mer mobbing og dårlig selvbilde enn andre steder, og dette gjelder særlig for jentene, sier Eriksen.

Mobbingen blir verre jo lenger ut i distriktene du kommer. 

– Når vi ser at flere av jentene enn guttene har det litt vanskelig psykososialt, er det jo mer nærliggende å tenke seg at dette er forklaringen på at færre jenter vil bli boende, understreker Andersen.

Klasse mer utslagsgivende på bygda

Her kommer et annet paradoks fra rapporten:

Selv om distriktskommunene har en relativt sterk arbeiderklassekultur sammenliknet med byen, er det arbeiderklassejentene som vantrives mest i distriktene.

Mens mange av guttene ønsket å følge fedrenes fotspor inn i statusfylte jobber i lokale hjørnestensbedrifter, manglet et liknende alternativ for jentene:

– I distriktskommunene er det større forskjell på mannlige versus kvinnelige arbeiderklasseyrker når det gjelder status. Man nøt større status som industriarbeider enn dersom man jobber på eldreheimen, forklarer Eriksen.

Hun legger til at de i intervjuer med jenter på bygda så at arbeiderklassejentene også var dypere involvert i det sosiale livet i bygdene, men ikke nødvendigvis på en god måte:

— Vi så at jentene blir dratt inn i mer drama, konflikter, kroppspress og venneproblemer.

Dette gjaldt jentene generelt, men aller mest jentene med lav sosioøkonomisk status.

Hør hele intervjuet i den 25. episoden av Kjønnsavdelingen, hvor forskerne også forklarer hva som kjennetegner ungdommen som trives best i bygda, og hvorfor jentene i bygda paradoksalt nok har bedre mental helse enn by ungdommen — på tross av mobbing og mistrivsel.

Klikk på play-ikonet under, eller lytt til Kjønnsavdelingen i appen hvor du hører på podkast.